Luftforurensning og helse: Slik beskytter du deg

Luftkvalitet handler om mer enn målinger og statistikk. Forurenset luft påvirker både hvordan vi føler oss og helsen vår – fra lette plager som hodepine og irritasjon til alvorlige sykdommer.

Hvorfor blir uteluften forurenset?

Luftkvaliteten kan endre seg raskt og variere betydelig, selv innenfor samme by. Mens luften kan være relativt ren i ett område, kan personer bare noen kilometer unna være utsatt for høye nivåer av svevestøv og andre forurensende stoffer.

Forurensningsnivået påvirkes blant annet av

• veitrafikk, byggearbeid og industri
• vedfyring og annen bruk av fast brensel
• skogbranner og andre branner
• tidspunkt på døgnet og mengden trafikk
• pollen, tørke, regn og støv
• vind, lufttrykk og temperaturinversjon

De vanligste typene luftforurensing

Svevestøv og partikler

Partiklene i luften varierer i størrelse. Jo mindre de er, desto lenger ned i luftveiene kommer de.

Pollen – fra trær og gress

Relativt store partikler som vanligvis fanges opp i nesen. De kan utløse allergiske reaksjoner og forverre astma.

PM10 – støv fra dekk, asfalt og byggeplasser

Kan trenge ned i nesen, halsen og bronkiene. Partiklene kan irritere luftveiene og føre til hoste.

PM2,5 – sot- og røykpartikler fra vedfyring, eksos og annen forbrenning

Består av svært små partikler som kan nå helt ned til lungeblærene. Langvarig eksponering kan påvirke både lungene og hjerte- og karsystemet.

PM1 – de aller minste sot- og røykpartiklene fra vedfyring, eksos og annen forbrenning

Ultrafine partikler som kan trenge dypt inn i lungene og i enkelte tilfeller gå over i blodbanen.

Forurensende gasser

Karbonmonoksid (CO)

Reduserer blodets evne til å transportere oksygen og kan blant annet føre til hodepine, svimmelhet og tretthet.

Nitrogendioksid (NO₂)

Kan irritere luftveiene og forverre astma og bronkitt.

Svoveldioksid (SO₂)

Kan føre til hoste og irritasjon i luftveiene. Personer med astma er særlig utsatt.

Bakkenært ozon (O₃)

Dannes særlig på varme og solrike dager. Det kan irritere øyne, nese og luftveier og redusere lungefunksjonen.

Flyktige organiske forbindelser

Flyktige organiske forbindelser, ofte forkortet VOC, kan komme både utenfra og fra produkter og materialer vi bruker innendørs.

Vanlige kilder er blant annet:

• trafikk og drivstoff
• maling, lakk og lim
• møbler og byggematerialer
• rengjøringsmidler og desinfeksjon
• kosmetikk og parfyme
• duftlys, luftfriskere og eteriske oljer
• industrielle produkter og materialer

Langvarig eksponering for enkelte slike forbindelser kan gi alvorlige helseproblemer.

Smog

Vi er heldigvis ikke mye plaget av smog i Norge, men på kalde, tørre og vindstille vinterdager kan luftforurensningen øke betydelig. Vedfyring, veistøv og eksos slipper ut partikler og gasser som kan bli liggende nær bakken.

Problemet blir særlig tydelig ved temperaturinversjon. Da legger et lag med varmere luft seg over den kalde luften ved bakken og hindrer forurensningen i å stige opp og vekk.

Luftforurensning om vinteren kan inneholde både grovt veistøv og fine forbrenningspartikler og kan føre til:

• hoste og irritasjon i halsen
• irriterte øyne og slimhinner
• kortpustethet
• redusert lungefunksjon
• forverring av astma
• økte plager for personer med hjerte- og karsykdommer

Røyk fra vedfyring

Forbrenning av ved kan frigjøre både små partikler og skadelige gasser:

• PM2,5- og PM1-partikler
• karbonmonoksid
• svoveldioksid
• nitrogenoksider
• flyktige organiske forbindelser
• polysykliske aromatiske hydrokarboner

Noen av disse stoffene kan være kreftfremkallende. Eksponering kan også føre til hoste og kortpustethet og forverre astma, kols og hjerte- og karsykdommer.

Hvor kommer luftforurensingen fra?

Slik kan du beskytte deg

1. Velg et filter som passer forholdene

Bor du nær en trafikkert vei eller i et område med mye forurensende industri, kan det være nødvendig med et filter som bedre fanger opp små partikler.

F7-filter med god ePM1-klassifisering fanger opp en større andel av de fineste partiklene, blant annet PM2,5, PM1 og partikler fra trafikk og forbrenning. Dette gir bedre beskyttelse i byområder og andre steder med mye luftforurensning.

Se våre ePM1-filter.

Filter med aktivt kull kan redusere lukt og enkelte gasser, som ozon, nitrogendioksid og flyktige organiske forbindelser.

Se våre kullfilter.

2. Bytt filter regelmessig

Uansett hvor bra filteret er fungerer det dårlig når det blir tett. Hvor ofte det må skiftes avhenger av forholdene der du bor og ev. om du har sterke allergier.

Som en generell regel bør du:

• kontrollere filteret hver fjerde til sjette måned
• være ekstra oppmerksom i pollensesongen
• kontrollere det oftere i fyringssesongen eller i perioder med mye forurensing
• følge varsler fra ventilasjonsanlegget eller appen
• bytte filter dersom det er synlig skittent eller luftstrømmen er redusert

Regelmessig filterskift bidrar både til renere inneluft og til at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal.

Så ofte bør du bytte ventilasjonsfilter.

3. Sørg for god ventilasjon

Forurensning kommer ikke bare utenfra. Møbler, byggematerialer, rengjøringsmidler, stearinlys, røkelse og fukt kan også påvirke luften inne.

I nye eller nyoppussede boliger kan det være behov for ekstra ventilasjon for å fjerne avgasser fra maling, lim, gulv, møbler og byggematerialer.

Det er også viktig å holde fuktigheten under kontroll. For høy luftfuktighet kan gi gode vekstvilkår for mugg, sopp og bakterier.

God ventilasjon, riktige filtre og jevnlig vedlikehold bidrar til å redusere både partikler, pollen og andre forurensende stoffer.

Ren luft krever regelmessig oppfølging

Luften innendørs kan inneholde forurensning både utenfra og fra kilder i selve boligen. Ved å velge riktig filter, skifte det regelmessig og sørge for god ventilasjon kan du redusere belastningen på luftveiene og skape et sunnere inneklima for hele familien.