Dugg på innsiden av vinduene, fuktige rom og mørke flekker på vegger eller i vinduskarmer kan være tegn på at boligen ikke får fjernet fuktigheten raskt nok.
Dette kan skje selv om ventilasjonsanlegget er i drift. Problemet skyldes ofte for lav luftgjennomstrømning, feil innstillinger eller manglende vedlikehold. Kalde overflater, mye fuktproduksjon og fukt i selve bygningskonstruksjonen kan også spille inn.
Hvorfor dugger vinduene?
Når varm og fuktig inneluft treffer en kald overflate kjøles luften ned. Da kan vanndampen kondensere og danne dråper på vinduet.
Litt dugg etter dusjing eller matlaging er ikke nødvendigvis et problem. Men dersom vinduene er våte over lengre tid, eller det stadig kommer tilbake kondens på innsiden, kan det tyde på at luftskiftet er for lavt.
Dugg på utsiden av moderne vinduer er derimot vanligvis ufarlig. Det kan være et tegn på at vinduet isolerer godt og slipper lite varme ut.
1. Ventilasjonsanlegget flytter for lite luft
Ventilasjonsanlegget skal tilføre frisk luft til oppholdsrom og trekke fuktig luft ut fra blant annet bad, kjøkken og vaskerom. Dersom luftmengden blir for lav, kan fuktigheten bli værende i boligen.
Tette eller skitne filtre
Når filtrene fylles med støv og partikler, øker motstanden i anlegget. Det kan redusere luftmengden og gjøre det vanskeligere å fjerne fuktig luft.
- Kontroller filtrene dersom:
- vinduene plutselig begynner å dugge
- luften føles tung eller fuktig
- anlegget støyer mer enn vanlig
- luftstrømmen fra ventilene virker svak
- det er lenge siden forrige filterskift
Bytt filtrene i tråd med anbefalingene fra produsenten av ventilasjonsanlegget – vanligvis to ganger i året. I områder med mye pollen, veistøv eller annen luftforurensning kan det være nødvendig å kontrollere dem oftere.
Andre deler av anlegget kan være skitne
Dersom filtrene nylig er byttet, bør du også undersøke om luftstrømmen hindres andre steder.
Kontroller blant annet:
- utvendige luftinntak og rister
- tillufts- og avtrekksventiler
- eventuelle ekstra forfiltre
- varmegjenvinneren
- avkastet der brukt luft føres ut
Ventiler bør ikke stenges for å unngå trekk. For lite luftskifte kan føre til at fukt samler seg i boligen og gir kondens på vinduene.
For lav viftehastighet
Ventilasjonsanlegget kan være satt på en lavere hastighet enn det boligen og bruken krever. Behovet øker blant annet når mange personer oppholder seg i boligen, eller ved dusjing, matlaging og tørking av klær.
Bruk anleggets forseringsfunksjon når fuktbelastningen er høy. La gjerne den økte ventilasjonen fortsette en stund etter dusjing eller matlaging.
Feil innregulering eller ubalanse
Et ventilasjonsanlegg må være riktig dimensjonert og innregulert. Dersom anlegget trekker ut for lite luft fra bad og andre våtrom, kan fuktigheten spre seg til resten av boligen.
Unngå å skru tilfeldig på ventilene. Det kan endre balansen i hele anlegget. Ved mistanke om feil luftmengder bør anlegget kontrolleres av et ventilasjonsfirma.
Filter med for høy motstand
Et finere filter kan fange opp flere små partikler, men gir vanligvis også større luftmotstand. Dersom ventilasjonsanlegget har begrenset kapasitet eller ikke kompenserer automatisk, kan luftmengden bli redusert.
Bruk derfor en filterklasse som anlegget er konstruert for. Ikke bytt til et grovere filter uten å undersøke produsentens anbefalinger eller rådføre deg med en fagperson.
2. Fukt i nye og nyoppussede boliger
Betong, treverk, puss, maling og andre byggematerialer kan inneholde mye fukt etter byggeperioden. Denne byggfukten må tørke ut, og prosessen kan ta tid.
Norske byggeregler stiller krav om at materialer skal være tilstrekkelig tørre før de bygges inn, slik at det ikke oppstår mugg, nedbrytning eller økt avgassing. Det kan likevel være mer fukt i en ny bolig enn i en bolig som har vært oppvarmet og ventilert over lengre tid.
I uttørkingsperioden kan det hjelpe å:
- la ventilasjonsanlegget gå kontinuerlig
- øke luftmengden midlertidig
- bruke forsert ventilasjon etter aktiviteter som tilfører mye fukt
- holde en jevn innetemperatur
- lufte kort og effektivt ved behov
- bruke avfukter dersom fuktigheten er særlig høy
Ved vedvarende høy luftfuktighet bør du kontakte utbygger eller en fagperson. Problemet kan skyldes mer enn normal uttørking.
3. Varmegjenvinner som også gjenvinner fukt
Noen ventilasjonsanlegg har en entalpi- eller sorpsjonsveksler. Denne overfører ikke bare varme, men også noe fuktighet fra avtrekksluften til den friske tilluften.
Det kan være en fordel om vinteren, når inneluften ellers kan bli svært tørr. Samtidig blir noe mindre fukt transportert ut av boligen. En varmegjenvinner med fuktgjenvinning kan derfor gi litt langsommere uttørking enn en vanlig varmeveksler.
Dersom luftfuktigheten blir for høy:
- øk ventilasjonshastigheten midlertidig
- bruk forsert avtrekk fra bad og kjøkken
- reduser tørking av klær innendørs
- kontroller at filtrene og luftveiene er åpne
- få innstillingene kontrollert dersom problemet fortsetter
4. Boligen produserer mer fukt enn anlegget fjerner
Fuktighet tilføres inneluften hver gang vi dusjer, lager mat, vasker klær eller tørker klær inne. Mennesker og kjæledyr avgir også fukt.
Vanlige årsaker til høy fuktbelastning er:
- lange eller hyppige dusjer
- manglende bruk av kjøkkenvifte
- tørking av klær i oppholdsrom
- mange personer på et lite areal
- lav temperatur i enkelte rom
- møbler som står tett inntil kalde yttervegger
- lekkasjer eller fuktinntrenging utenfra
Ventilasjonen må være tilpasset rommenes bruk og fuktbelastning. Bad, vaskerom og kjøkken skal ha effektivt avtrekk med mulighet for økt ventilasjon når belastningen er høy.
5. Mugg må tas på alvor
Mugg oppstår ikke uten fukt. Synlige flekker eller mugglukt betyr derfor at du først må finne og fjerne årsaken til fuktproblemet.
Det hjelper lite å vaske overflaten dersom veggen fortsatt er kald og fuktig, ventilasjonen er utilstrekkelig eller det finnes en lekkasje.
Fukt- og muggproblemer bør utbedres. Folkehelseinstituttet viser blant annet til mulige sammenhenger mellom eksponering for muggsopp og astmasymptomer, kronisk hoste og allergiske plager, særlig hos barn og utsatte personer.
Kontakt en fagperson dersom:
- muggen dekker et større område
- flekkene kommer tilbake etter rengjøring
- det lukter mugg uten at du finner kilden
- vegger, tak eller gulv virker fuktige
- problemet oppstod etter en lekkasje
- kondensen fortsetter etter filterskift og økt ventilasjon
Dette bør du kontrollere først
Har du dugg på vinduene eller høy luftfuktighet selv om ventilasjonsanlegget går, kan du begynne med denne sjekklisten:
- Kontroller og eventuelt bytt filtrene.
- Sjekk at luftinntak og utvendige rister ikke er blokkert.
- Pass på at ventilene inne er åpne og ikke dekket av møbler.
- Øk viftehastigheten midlertidig.
- Bruk forsert ventilasjon etter dusjing og matlaging.
- Unngå å tørke store mengder klær i oppholdsrom.
- Kontroller om problemet bare gjelder ett rom.
- Undersøk om det finnes lekkasjer eller kalde og fuktige flater.
- Bestill service eller kontroll dersom problemet ikke forsvinner.
Et filterskift kan hjelpe – men løser ikke alle fuktproblemer
Tette filtre er en vanlig årsak til redusert luftstrøm. Et filterskift og en midlertidig økning av viftehastigheten er derfor et naturlig sted å begynne.
Vedvarende kondens eller mugg kan imidlertid skyldes feil innregulering, kuldebroer, lekkasjer, byggfukt eller andre bygningsmessige forhold. Da bør årsaken undersøkes nærmere i stedet for å anta at problemet bare ligger i ventilasjonsfilteret.